Fremtiden til AS Norge – Hva skal vi leve av i tillegg til oljen?


illustrasjonFremtiden til AS Norge – Hva skal vi leve av i tillegg til oljen?

Dette innspillet stod på trykk 22. juli i lokalavisa Hammerfestingen 
Illustrasjon: Kinevo / Foto: Statoil/NTNU

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde.
– Wikipedia

Vi har i løpet av det siste året sett prisen på nordsjøolje falle fra 115 dollar fatet 19. juni i fjor til å svinge rundt et nivå på 60 dollar de siste månedene. 
Denne nedgangen kompenseres til en viss grad med en sterk dollarkurs, dollaren er i dag rundt 25 % sterkere enn den var for et år siden. Siden norsk økonomi er helt avhengig av inntektene fra petroleumssektoren vil enhver svingning i oljekursen gi utslag i verdien av våre norske kroner.

Det merkes spesielt når vi reiseglade nordmenn er på ferie på kontinentet og den godt innøvde 1 Euro er lik 8 kroner ikke er gyldig lenger. Oppjustert regel er å gange med 9 for Euro og 8 for dollar.

Så med usikre oljepriser og nedgang i produksjonen framover, hva skal vi leve av i fremtiden, og hvordan vi er nødt å tilpasse oss en ny økonomisk virkelighet. Øystein Olsen i Norges bank sa i sin årstale at med en oljepris på dagens nivå blir det ikke tilført ny kapital til statens pensjonsfond utland, som er oljefondet sitt offisielle navn, fra petroleumsnæringen.

I samfunnsdebatten kommer det stadig vekk kronikker som påpeker hvordan vi må avslutte vårt avhengighetsforhold til oljeinntektene og komme oss over på et mer grønt og dermed bærekraftig spor. Retorikken er til tider hard med ord som oljegjørma og fossile tvangstanker, ja tidligere Rødt-leder Aslak Sira Myhre ble kalt en «Populistisk anlagt hoffnarr på den kraftsosialistiske venstresida».
Så ordskiftet er rikt på personkarakteristikker og nedlatende omtaler av industrien.
Det som dog mangler i mange av disse innspillene er noen konkrete tanker om hva som må til for å få dette skiftet til å faktisk skje, ikke bare teknologisk, men også hvilke økonomiske forsakelser som antakeligvis må til. Det å være abstrakt og flytende i denne delen av argumentasjonen er dessverre regelen og ikke unntaket.

Eksempelvis står det i dag over 7 000 milliarder på oljefondet. Mesteparten av dette er bundet opp i framtidige pensjonsforpliktelser. I tillegg har en stor og kostbar velferdsstat som gir oss et sikkerhetsnett få land i verden kan matche. Har du noen gang lurt på hvor mye mer hver yrkesaktive person i Norge måtte betalt i skatt for at budsjettet vårt skulle gått i balanse? Det vil si uten en oljekrone tilført? Det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet for 2015 var på 163,7 milliarder kroner, antall yrkesaktive var i første kvartal 2015 på 2 746 000. Hver enkelt av disse skulle betalt 59 600 mere i skatter og avgifter for å kompensere for overføringene i statsbudsjettet fra oljefondet.

Så hvis noen vil selge deg en fremtid der vi ikke må gjøre store endringer i måten vi lever på må du stille deg det alltid gyldige kontrollspørsmålet: «Når noe høres for godt ut til å være sant er det gjerne det.»

Vi har vært, og er fortsatt, et produktivt og omstillingsvillig folk, vi som bor her helt nord i Europa. Vi får håpe at vi nok en gang vil klare å finne nye måter å skape oss en stabil og økonomisk trygg framtid. Vi har olje- og gass-sektoren i mange tiår framover, Norge er en ledende nasjon innen maritim sektor og vi har fisk og oppdrett. Innen finans og IKT er det også muligheter for å hevde seg globalt.

Hvis vi ikke får til dette skiftet vil både vi som er i jobb i dag og våre etterkommere måtte rydde opp etter festen. Lokalt har vi måttet ta innover oss hva som vil skje med økonomien til Hammerfest kommune gjennom en endring av eiendomsskatten. Internasjonalt er det bare å se på Hellas for å få en pekepinn på hvor galt det kan gå når man lever over evne og ikke vil ta nødvendige grep før det er for seint. Der som alltid er det de svakeste og de fattige i samfunnet det går utover, akkurat som i havet klarer haiene øverst i næringskjeden seg uansett.

Og et slikt samfunn er det de færreste av oss som ønsker seg.